Urskog fort, Vittenbergåsen batteri, Ørjekollen fort, Lihammeren fort, Veden skanse og Hjelmkollen fort ble alle demolert (revet) i 1906. Skytset som ble montert på Fredriksten festning i 1902-1903 ble fjernet, og festningen skulle kun vedlikeholdes som historisk minnesmerke.

De nybygde anlegg, Vardåsen fort og Gullbekkåsen fort, ved Kongsvinger fikk bestå under forutsetning av at anleggene ikke kunne forsterkes eller moderniseres. Norge sto da kun igjen med de forberedte stillingene langs Glommalinjen, beregnet for Posisjonsartilleri bataljonen.

Arbeidet med å planlegge nye forsvarsanlegg begynte allerede rett etter unionsoppløsningen i 1905. Anleggelse av nye forsvarsanlegg her i Fossumavsnittet ble behandlet av; Befestningskomiteén av 1905, Festningsartilleriet i 1906 og Den Søndenfjeldske forsvarskomité 1907-1909.

I 1908 ble Høytorpåsen målt opp av Ingeniørvåpenet, og det ble utarbeidet kart i målestokk 1 : 1000. Dette ble utgangspunkt for den videre utviklingen av anlegget. Det ble kjøpt inn et område på ca. 600 dekar, for det meste utmark.

Arkitekten bak selve befestningsanleggene var ingeniørkaptein Thomas Neumann. Han hadde gjennom flere år studert festningsverk på kontinentet, hovedsakelig i Frankrike og Tyskland, og han kom direkte fra utbyggingen av Ingstadkleven fort i Stjørdal, det som i ettertid er blitt bedre kjent som Hegra festning.

Stortingets forsvarskomité holdt på forslaget fra Festningsartilleriet i sin innstilling år 1910, og samme år ble første bevilgning gitt. I 1911 besluttet Stortinget at arbeidene med Høytorp fort og Trøgstad fort skulle påbegynnes, og fra 1912 var det full anleggsvirksomhet på begge steder. Anleggsarbeidene ble igangsatt sommeren 1912, umiddelbart etter Stortingets vedtak. Byggingen av brogalleriene startet 1913.